En historie for hver som ble drept 22. juli 2011. Om liv som ble levd, og liv som aldri fikk fortsette.
For noen føles det som i går. For andre er det lenge siden.
Vi har samlet 77 historier. Én for hvert menneske som ble drept 22. juli 2011. Historier om liv som ble levd, og liv som aldri fikk fortsette.
77 Historier er et videoprosjekt i samarbeid mellom AUF, Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli og LO. Videoene er produsert av Goodiebag AS.
22. juli 2011 ble Norge rammet av et høyreekstremt terrorangrep rettet mot AUF, Arbeiderpartiet og sentrale demokratiske institusjoner.
Først eksploderte en bombe i regjeringskvartalet i Oslo. Åtte mennesker ble drept. Kort tid etter dro terroristen til Utøya, der AUF hadde sommerleir. Der ble 69 mennesker drept.
Til sammen mistet 77 mennesker livet.
77 liv ble brått stoppet.
77 mennesker som aldri fikk flere bursdager.
Som aldri fikk leve ut drømmene sine.
Som aldri fikk bli den de skulle være for andre.
I dag er det en ny generasjon som vokser opp uten egne minner fra 22. juli. Dagens skoleelever kjenner ikke dagen gjennom egne opplevelser, men gjennom det andre forteller dem. Derfor må historiene fortsatt fortelles. Vi forteller dem for å minnes dem vi mistet, men også for å si noe sant om tiden vi lever i nå.
De som overlevde, lever videre med det som skjedde, på innsiden og utsiden. De som mistet noen, lever med et tomrom som aldri forsvinner. En sønn. En datter. En søster. En venn.
For dem er ikke 22. juli bare historie. Det er en del av livet deres, hver dag.
Men dette handler også om mer enn minne. Det handler om å forstå hva ekstremisme er, hvordan hat får spre seg, og hva som kan skje når slike ideer får vokse.
For at de som står igjen, skal vite at de ikke står alene.
For at de som ble drept, ikke skal bli glemt.
For at en ny generasjon skal forstå hvorfor kampen mot ekstremisme fortsatt angår oss alle.
Fra arbeidet med 77 historier.
Du skal huske fordi 22. juli handler ikke bare om fortiden. Det handler også om hvem vi er i dag, og hva slags samfunn vi vil være.
Har du sett en av videoene, er du allerede en del av dette. Men å huske handler ikke bare om å se tilbake. Det handler også om å ta ansvar nå.
Det betyr at du ikke skal glemme de som ble drept. Det betyr å snakke sant om hvorfor de ble drept. Det betyr å si ifra når du møter hat, rasisme eller urett, og ikke vente på at noen andre skal gjøre det.
Det handler om mot. Ikke bare det store motet, men motet i hverdagen. Motet til å stå opp for andre, og for seg selv.
Skal vi hindre at det skjer igjen, må vi stå sammen mot det som splitter oss.
Ikke glem de som ble drept.
Ta vare på de som ble igjen.
Hold minnene i live.
Vær så modig du kan.
Vær modige sammen.
Videoene ligger ikke på denne nettsiden. Herfra kan du gå videre til historiene og følge prosjektet i sosiale medier.
Ikke glem de som ble drept. Ta vare på de som ble igjen. Hold minnene i live.
![[background image] image of serene landscape with river (for a environmental conservation nonprofit)](https://cdn.prod.website-files.com/69eb53ffea062b1e40df974d/69eb69d5ca34312088b53a76_77-historier-hero.jpg)
